Historien

I 2001 fikk min fire år gamle lillesøster Synnøve leukemi. Hun hadde fått en svært aggressiv type blodkreft. Etter ett års intensiv cellegiftbehandling ble Synnøve benmargstransplantert. Min andre lillesøster, Ingrid var donor, og alle håpet at denne behandlingen skulle redde Synnøves liv. Ca fem måneder etter benmargstransplantasjonen ble det dessverre konstatert at leukemien var kommet tilbake. Sorgen og fortvilelsen over sykdommens tilbakefall var enormt stor hos meg og min familie.

Flere ulike typer behandling ble gjennomført, men ingen ting viste seg å kunne gjøre min lillesøster frisk.

Synnøve døde 7.april 2004, kun seks og et halvt år gammel.

Synnøve taklet tiden hun var syk på en sterk og imponerende måte. Hun var til sammen over ett år på sykehus i løpet av denne tiden hun var syk, og det kunne være lange og smertefulle dager med mye venting og isolasjon fra det livet hun levde da hun var frisk.

Synnøve hadde en unik evne til å bearbeide alle inntrykkene og ubehaget av behandlingen, ved å bruke dukkene sine aktivt til å leke seg gjennom sterke og smertefulle opplevelser, og på den måten sette ord på det hun opplevde. Dette hjalp henne mye. Hun hadde også et fantastisk godt humør og knyttet seg fort til alle våre flotte støttespillere på Rikshospitalet og Ahus.

Jeg vil alltid huske Synnøve som en kjærlig, omsorgsfull og morsom lillesøster. Hun har satt dype spor i meg og jeg er stolt av å være hennes storebror.

Med hilsen
Martin Norum

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s